• Hvilken sponvinkel bør jeg velge?
• Hvilken tanntype passer til hvilket materiale?
• Hvor mange tenner bør sagbladet ha?
• Hvordan skal pinhullene være plassert?

Du finner svar på alle disse spørsmålene og mer i guiden nedenfor.

Find fejlen – fejlsøgning
Nederst på siden forklarer vi de mest almindelige årsager til, at en klinge ikke vil skære ordentligt. Vi håber, at oversigten kan være dig til hjælp, næste gang du har problemer med en savklinge.

Få et godt råd med på vejen
Hos Junget tilbyder vi et komplet sortiment af klinger og hjælper dig gerne med at finde præcis den klinge, som passer til dit behov. Vi tilbyder klinger i alle kvaliteter og prisklasser. Se sortimentet her.

Negativ 5-10°: Kapping av tre i pendel- og parallellsag samt kantlistkapping.

Negativ 5°: Saging av aluminium, plast og laminat ved manuell fremføring.

5-7°: Saging av hard plast, finer, laminat og kryssfiner samt gjærsaging av tre og aluminium ved mekanisk fremføring.

10-15°: Kapping av tre samt formatsaging av trefiber, gips, sponplater og kryssfiner.

20°: Kapping av råtre.

25-30°: Kapping og kantsaging av råtre.

AA / FZ Flattann
Brukes primært til klyving av tre, men kan også brukes til lamellsaging og kantsaging. Kan brukes med høy fremføringshastighet ved normale krav til snittkvalitet.

BA / WZ Vekselslebet tænder
Til kløvning og kapning af træ, plademateriale og plast.

BD
Krysslipte tenner med vekselvis front, velegnet for plate- og papirmaterialer.

BAE / WZ-FA
Krydslebne tænder med fas til tynde hårde plastmaterialer.

CA / ES 
 Alle tennene er skråslipte til venstre. Brukes til forrissing, tapping, kantlistkapping og formatsaging av plater, monteres sammen med sponknuser.

DA / ES
Samtlige tænder er skråslebne til højre. Anvendes til forridsning, tapning, kantlistekapning og formatsavning af plader, monteres sammen med spånknuser. 

EAXH / HZ/DZ/FZ 
Annenhver tann er spisslipt, og annenhver er flat. Alle tenner har hulslipt bryst.
Brukes til saging av lakkerte og belagte plater.

RA / KON/FZ
Flad tand med koniske sider. Et oplagt valg, som forridserklinge på en formatsav.

EAM

For skjæring av aluminium. 

EAX / FZ/DZ

Hver anden tand flad, hver anden spids,til savning af belagte plader.

EA/EAM F/v. Trapes/Flat trapes
For- og etterskjærende tenner. Annenhver tann er trapeslipt, og annenhver er rettslipt, slik at sponen deles i tre deler.

EA
Velegnet til savning af belagte og ubelagte spån-træfiber- og MDF-plader. Også egnet til bearbejdning af plast og laminat.

Tanndelingen bestemmes av tykkelsen på materialet som skal sages. Generelt gjelder at tynne materialer sages med liten tanndeling, og tykke materialer med stor tanndeling.

Minst to og maks. fire tenner skal alltid være i inngrep ved saging i massivtre. For øvrige materialer gjelder to til seks tenner.

Betegnelser

Til ulike sageoppgaver finnes blader med spesialutforming. Dette angis med nedenstående betegnelser.

B = Rund rygg

C = E-kjølehull i bladkroppen

D = Kobbernagle i slitasjehullet

G = Gruppertannede blader

K = Kjølehull i bladkroppen

L = Laserspor i bladkroppen

R = Blader med rensekutt

S = Blader med rensetann

Pinnehull:

• Antall pinnehull
• Pinnehullets diameter (d1)
• Delingssirkel (D/C)

Kilespor:

• Antall kilespor (K)
• Kilesporets bredde (X)
• Kilesporets dybde (Y)

Blader med skruehull

Ved bestilling av disse bladene bør tegning alltid vedlegges. Hvis ikke, må følgende angis:

• Fabrikant av knuseren etc.
• Antall skruehull (S) og innbyrdes posisjoner (A)
• Skruehullets delingssirkel (D/C)
• Skruehullets forsenkning, høyre (C) eller venstre (D), med bladet vendt slik at tennene i overkant peker mot deg
• Skruehullets forsenkningsvinkel (V), alternativt mål (E)
• Skruens dimensjon (f.eks. M6, M8)

α= Frivinkel

β= Kilevinkel

γ= Sponvinkel

α₁= Tangentiell slipevinkel

α₂= Radiell slipevinkel

ε₁= Akselvinkel

ε₂= Bakfasvinkel